Yogaens paradoks - både bremse og gass
En av de spennende, og kanskje viktigste?, effektene av pusteøvelser, er hvordan pusteøvelser, alene eller sammen med fysisk yoga og meditasjon, stimulerer det sympatiske og parasympatiske nervesystemet. Disse nervesystemene arbeider sammen, og styrer kroppens energiflyt. Det ene jobber for å bruke, det andre for å konservere, eller spare, energien.
For eksempel øker det sympatiske nervesystemet hjerteslagene, mens det parasympatiske sakker ned antall slag.
Nervesystemene kontrollerer også de delene av humøret og følelsene som har rot i urinstinktene. For eksempel, overlevelsesinstinktene som forteller oss om vi føler oss trygge eller truet. Det sympatiske systemet setter oss i beredskap, klare for kamp, og pumper adrenalin som gjør oss ekstra årvåkne og klare. Det parasympatiske systemet roer oss ned, åpner oss mentalt opp for andre inntrykk.
Pusteøvelsene kan påvirke nervesystemene gjennom at vi øker elle redusere tempoet i pusten. Konsekvensene av dette påvirker humøret og følelsene. Langsomme pusteteknikker som Ujjayi pust roer ned systemet, beroliger, demper uro og angst. Raske pusteteknikker som Bhastrika og Khapalbhati får opp energinivået, gjør kroppen klar og våken.
Som Broad sier det, yoga øker den psykologiske fleksibiliteten. Man kan mer bevisst styre, og forflytte seg, mellom en avspent tilstand til en årvåken tilstand. Noe som kan være viktig både for å komme ut av og håndtere stress situasjoner eller energiløse tilstander.
(Ref. Broad, The Science of Yoga, kap. Moods)
Under finner du undersøkelser som ser på spesifikke pusteøvelser og effekter av disse.
Ujayii pusteteknikk stimulerer Vagus nerven
Vagus nerven, innvollsnerven, er den største hjernenerven i kroppen. Den starter ved bunnen av hodeskallen og vandrer gjennom hele kroppen. Den påvirker luftveiene, fordøyelsessystemet og nervesystemet. Ofte er den sammenliknet med kroppens "flygeleder," fordi vagus nerven bidrar til å regulere alle våre viktige kroppsfunksjoner. Pusten, hjerterytmen og fordøyelse - så vel som vår evne til å håndtere og forstå våre erfaringer.Yogaens paradoks - både bremse og gass
En av de spennende, og kanskje viktigste?, effektene av pusteøvelser, er hvordan pusteøvelser, alene eller sammen med fysisk yoga og meditasjon, stimulerer det sympatiske og parasympatiske nervesystemet. Disse nervesystemene arbeider sammen, og styrer kroppens energiflyt. Det ene jobber for å bruke, det andre for å konservere, eller spare, energien.For eksempel øker det sympatiske nervesystemet hjerteslagene, mens det parasympatiske sakker ned antall slag.
Nervesystemene kontrollerer også de delene av humøret og følelsene som har rot i urinstinktene. For eksempel, overlevelsesinstinktene som forteller oss om vi føler oss trygge eller truet. Det sympatiske systemet setter oss i beredskap, klare for kamp, og pumper adrenalin som gjør oss ekstra årvåkne og klare. Det parasympatiske systemet roer oss ned, åpner oss mentalt opp for andre inntrykk.
Pusteøvelsene kan påvirke nervesystemene gjennom at vi øker elle redusere tempoet i pusten. Konsekvensene av dette påvirker humøret og følelsene. Langsomme pusteteknikker som Ujjayi pust roer ned systemet, beroliger, demper uro og angst. Raske pusteteknikker som Bhastrika og Khapalbhati får opp energinivået, gjør kroppen klar og våken.
Som Broad sier det, yoga øker den psykologiske fleksibiliteten. Man kan mer bevisst styre, og forflytte seg, mellom en avspent tilstand til en årvåken tilstand. Noe som kan være viktig både for å komme ut av og håndtere stress situasjoner eller energiløse tilstander.
(Ref. Broad, The Science of Yoga, kap. Moods)
Under finner du undersøkelser som ser på spesifikke pusteøvelser og effekter av disse.
Ujayii pusteteknikk stimulerer Vagus nerven
Mange studier viser at yoga har effekt på organene som Vagus nerven styrer. Forskerne ønsket derfor å undersøke hvorvidt yoga har direkte effekt på selve nerven. For å teste sin teori, identifiserte forskerne yoga teknikker som de mente ville øke vagus nervens responsivitet. For eksempel fant de at pusteteknikker som skaper motstand i respirasjonssystemet, for eksempel ujjayi pranayama, øker avslapningsrespons, samt hjertefrekvensvariasjon (en annen markør av elastisitet).
Og et pilotstudie gjennomført på mer erfarne yogier viste at synging av mantraet OM økte vagus nervens respons og mer enn hvisking eller tenking på OM. Med andre ord, så kan man anta at selve nervens funksjon bedres av yoga - noe som kommer til nytte i hvor godt organene fungerer og responderer.
Les mer: https://yogainternational.com/article/view/scientific-research-how-yoga-works#.VLgOU5Z3pEo.facebook
http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0306987712000321
Pusteteknikk fjerner smerte og psykiske blokkeringer
Pusten sies å være bindeleddet mellom kropp og sinn. Ujayii pusteteknikk, en rolig "hviskende" pust (utførlig beskrevet i artikkelen), har beviselig en beroligende effekt. Gravide som har benyttet denne teknikken rapporterer om at den har en smertereduserende effekt.
Sammen med meditasjonsteknikker som Energiens kilde, Adjapa Djap eller Kriya yoga, bidrar pusteteknikken til å senke blodtrykk, hjerterytme og hjernens aktivitet. Dette gir en sterkt avspennende virkning.
Les mer: http://www.stillhet.no/Artikler/Alle-numre-av-Bindu/Bindu-20/Energiens-Kilde-en-meditation-fra-den-tantriske-Kriya-Yoga
Kronikere med ulike lidelser som fører til høyt smertenivå, kan også ha stor nytte av pusteteknikker. I Cleveland har de integrert pustetknikker og fysiske yogaøvelser som en viktig del av behnadlingsopplegget for denne gruppen pasienter. De kan rapportere om gode resultater.
http://www.npr.org/2010/12/06/131734718/just-breathe-body-has-a-built-in-stress-reliever
Sudhana Kriya pusteteknikk reduserer post-traumatisk stress
En av de største ofre for krig er dens varig effekt på hodet av soldater. Dette utgjør et skremmende folkehelseproblem: Mer enn 20 prosent av veteraner tilbake fra krigene i Irak og Afghanistan har post-traumatisk stresslidelse, ifølge en 2012 rapport fra RAND Corp.
Et nytt studie fra Senter for Investigating Healthy Minds på Waisman Center ved University of Wisconsin-Madison gir håp for de som lider av sykdommen. Forskere har vist at en pust basert meditasjon praksis heter Sudarshan Kriya Yoga kan være en effektiv behandling for PTSD. Personer med PTSD lider av påtrengende minner, økt angst og personlighetsforandringer. Kjennetegnet på lidelsen er ekstrem årvåkenhet, som kan defineres som overreaksjon på ufarlige stimuli, og blir ofte beskrevet som følelsen "jumpy", eller skvetten, og stadig på vakt.
Sudarshan Kriya Yoga er en praksis av kontrollert pusting som direkte påvirker det autonome nervesystemet. Mens praksisen har vist seg effektiv til å balansere det autonome nervesystemet og redusere symptomer på PTSD i tsunami overlevende, har det ikke vært godt studert før nå.
CIHM teamet var interessert i Sudarshan Yoga på grunn av sitt fokus på å manipulere pusten, og hvordan det igjen kan få konsekvenser for det autonome nervesystemet og spesielt ekstrem årvåkenhet. Dette er det første randomiserte, kontrollerte, bredspekteret studiet som viser at praksisen med kontrollert pusting kan hjelpe folk med Post traumatisk stress.
Les mer om studiet Yoga og post-traumatisk stress hos krigsveteraner her
Denne pusteteknikken hevdes også å ha en markant effekt på stress, lettere depresjoner, stress-relaterte sykdommer og avhengighetsproblematikk.
Les mer her fra et samlende studie av flere vitenskapelige undersøkelser.
Denne pusteteknikken hevdes også å ha en markant effekt på stress, lettere depresjoner, stress-relaterte sykdommer og avhengighetsproblematikk.
Les mer her fra et samlende studie av flere vitenskapelige undersøkelser.
Nadi Shodanas innflytelse på hjernen
Forbløffende resultater oppnås etter 10 minutter - en EEG-måling på balansen mellom de to hjernehalvdelene før og etter Nadi Shodana.
Nadi Shodana er en av yogaens klassiske åndedrætsøvelser. Den utføres på følgende måte: Man puster langsomt in gjennom venstre nesebor (mens man holder for høyre), man holder pusten (mens man holder for begge nesebor), deretter puster man ut gjennom høyre nesebor (mens man holder for venstre). På samme måte puster man inn gjennom høyre nesebor, pusten holdes og man puster ut gjennom venstre nesebor. Dette utgjør en runde.
Forbløffende resultater oppnås etter 10 minutter - en EEG-måling på balansen mellom de to hjernehalvdelene før og etter Nadi Shodana.
Nadi Shodana er en av yogaens klassiske åndedrætsøvelser. Den utføres på følgende måte: Man puster langsomt in gjennom venstre nesebor (mens man holder for høyre), man holder pusten (mens man holder for begge nesebor), deretter puster man ut gjennom høyre nesebor (mens man holder for venstre). På samme måte puster man inn gjennom høyre nesebor, pusten holdes og man puster ut gjennom venstre nesebor. Dette utgjør en runde.
Nadi Shodana er en av yogaens klassiske åndedrætsøvelser. Den utføres på følgende måte: Man puster langsomt in gjennom venstre nesebor (mens man holder for høyre), man holder pusten (mens man holder for begge nesebor), deretter puster man ut gjennom høyre nesebor (mens man holder for venstre). På samme måte puster man inn gjennom høyre nesebor, pusten holdes og man puster ut gjennom venstre nesebor. Dette utgjør en runde.
Av psykolog, mag.art. Erik Hoffman: Større ro og klarhet, men også mer energi og inspirasjon, er hva mennesker ofte sier de oppnår ved å bruke Nadi Shodana (vekselpusten).
På bakgrunn av målingene som er gjort i dette forsøket, konkluderes det med at det er grunnlag for å hevde at øvelsen har gunstig innvirkning på balansen mellom hjernehalvdelene, og at det har en følelsesmessig stabiliserende effekt.
http://www.stillhet.no/Artikler/Alle-numre-av-Bindu/Bindu-29/Nadi-Shodanas-indflydelse-paa-hjernen
Av psykolog, mag.art. Erik Hoffman: Større ro og klarhet, men også mer energi og inspirasjon, er hva mennesker ofte sier de oppnår ved å bruke Nadi Shodana (vekselpusten).
På bakgrunn av målingene som er gjort i dette forsøket, konkluderes det med at det er grunnlag for å hevde at øvelsen har gunstig innvirkning på balansen mellom hjernehalvdelene, og at det har en følelsesmessig stabiliserende effekt.
http://www.stillhet.no/Artikler/Alle-numre-av-Bindu/Bindu-29/Nadi-Shodanas-indflydelse-paa-hjernen
På bakgrunn av målingene som er gjort i dette forsøket, konkluderes det med at det er grunnlag for å hevde at øvelsen har gunstig innvirkning på balansen mellom hjernehalvdelene, og at det har en følelsesmessig stabiliserende effekt.
http://www.stillhet.no/Artikler/Alle-numre-av-Bindu/Bindu-29/Nadi-Shodanas-indflydelse-paa-hjernen
38 måter yoga holder deg i form
Siden yoga gir en helhetlig metodikk for å holde seg i form, er det ikke bare den fysiske delen (asanas) som forbedrer helsen generelt, kondisjon, styrke, lungekapasitet og fleksibilitet. Pusteøvelser og meditasjon er også viktige deler av dette. En helhetlig yogapraksis gir resultater på kroppens yteevne, men den forebygger også sykdom og kan lette en rekke vanlige sykdomstilstander slik at man orker mer av også annen type trening.
Artikkelen viser til 38 grunner og effekter av yoga. Her er ett eksempel: Erfarne yogier har en tendens til å ta færre åndedrag av større volum, noe som er både beroligende og mer effektivt. Et studie fra 1998, publisert i The Lancet, lærte deltakerne en yoga-teknikk kjent som "komplett pust" til folk med lungeproblemer som følge av hjertesvikt.
Etter én måned, ble deres gjennomsnittlige respirasjonsfrekvens redusert fra 13,4 pust per minutt til 7,6. I mellomtiden økte arbeidskapasiteten betydelig, det samme gjorde oksygenmetningen i blodet. I tillegg har yoga vist at den bidrar til å forbedre ulike mål på lungefunksjon, inkludert maksimalt volum av pusten og effektiviteten av utpust.
Siden yoga gir en helhetlig metodikk for å holde seg i form, er det ikke bare den fysiske delen (asanas) som forbedrer helsen generelt, kondisjon, styrke, lungekapasitet og fleksibilitet. Pusteøvelser og meditasjon er også viktige deler av dette. En helhetlig yogapraksis gir resultater på kroppens yteevne, men den forebygger også sykdom og kan lette en rekke vanlige sykdomstilstander slik at man orker mer av også annen type trening.
Artikkelen viser til 38 grunner og effekter av yoga. Her er ett eksempel: Erfarne yogier har en tendens til å ta færre åndedrag av større volum, noe som er både beroligende og mer effektivt. Et studie fra 1998, publisert i The Lancet, lærte deltakerne en yoga-teknikk kjent som "komplett pust" til folk med lungeproblemer som følge av hjertesvikt.
Etter én måned, ble deres gjennomsnittlige respirasjonsfrekvens redusert fra 13,4 pust per minutt til 7,6. I mellomtiden økte arbeidskapasiteten betydelig, det samme gjorde oksygenmetningen i blodet. I tillegg har yoga vist at den bidrar til å forbedre ulike mål på lungefunksjon, inkludert maksimalt volum av pusten og effektiviteten av utpust.
Etter én måned, ble deres gjennomsnittlige respirasjonsfrekvens redusert fra 13,4 pust per minutt til 7,6. I mellomtiden økte arbeidskapasiteten betydelig, det samme gjorde oksygenmetningen i blodet. I tillegg har yoga vist at den bidrar til å forbedre ulike mål på lungefunksjon, inkludert maksimalt volum av pusten og effektiviteten av utpust.
Vitenskap om Pranayama og pust
En australsk yogi (Swami) har dedikert livet sitt til å gjøre vitenskapen om til praksis. Philip Stevens er neurophysiologist, spesialist på søvn, pust og Pranayama.
Han har jobbet mer enn tre tiår med emnet neurovitenskap. Stevens arbeid med å utforske effekten på utvalgte yoga puste øvelser og meditasjon praksis på hjertet, hjernen og det autonome nervesystemet.
http://www.elephantjournal.com/2012/05/swami-samnyasananda-on-the-science-of-pranayama-breathing-video/
Han har jobbet mer enn tre tiår med emnet neurovitenskap. Stevens arbeid med å utforske effekten på utvalgte yoga puste øvelser og meditasjon praksis på hjertet, hjernen og det autonome nervesystemet.
http://www.elephantjournal.com/2012/05/swami-samnyasananda-on-the-science-of-pranayama-breathing-video/
Hold pusten, og slå verdensrekorder?
Arbeid med pusteteknikker kan føre deg i mange reninger, Stig Severinsen satte verdensrekord. Hovedbudskapet hans er allikevel ikke så mye om rekordforsøket, men heller at kunnskap og kontroll av pusten kan gi uante muligheter for et menneske. Den fysiske effekten er å få bedre lungekapasitet, og gjennom dèt bedre utbytte av trening og fysisk aktivitet. Den mental effekten er å få større
ro, stresse ned - og bli kjent med seg selv.
Med støtte fra forskning, hevder han at arbeid med pusten kan være et viktig verktøy i restituering av helse. Han viser til eksempel fra rehabilitering av mennesker med hjerneskader.
How to hold your breath for 20 minutes - Stig Severinsen
Pusten forbedrer kontakten mellom kropp og sinn
Dr. Romie foreleser om hvordan noen enkle øvelser kan redusere stress og forandre hjernestrukturen slik at man finner tilbake til fokuset i livet. Bevissthetstrening rundt pusten er den viktigste av disse øvelsene.
Les mer for en personlig og lett fortelling, hvor forskningen bekrefter hennes erfaringer: http://www.huffingtonpost.com/romila-adr-romiea-mushtaq-md/3-steps-to-connect-to-you_b_5781694.html
